Jeg har begynt å interessere meg for den nyeste pop-punken. Jeg er gammel. Jeg er en eldre millennial, men min favoritt er pop-punken fra tidlig 2000-tall Jeg er litt overrasket over den lyriske svakheten i den moderne scenen. Lurer på hvor denne generasjonens Fall Out Boy er. Noen observasjoner om dette: 1) De som lager pop-punk nå er mye yngre enn meg. De er også sterkt påvirket av rap-lyrikk som ikke bryr seg så mye om strengere rim 2) Jeg undervurderte viktigheten av de lekne statusspillene som ble spilt blant de beste bandene. FOB og Panic at the Disco hadde tydeligvis en greie for å kjempe om den beste teksten. 3) Det er rart hvor mange nye pop-punk-band som snakker om psykiske helseproblemer og terapi. Som... Alle sammen. Det virker ekstremt merkelig for en punker å klage på mental helse i noen som helst form. (ja, FOB refererte til terapi i Thriller ("fix me in 45"), men det var et ekstremt kynisk syn på hvor nytteløst terapi er i lys av et manisk liv med rusmidler og rock and roll)