Det er litt interessant: East Coast-magasintypene er tilsynelatende intelligente mennesker, tilsynelatende utvalgt gjennom svært trange kanaler – flotte universiteter, gode SAT-poeng, de kan ofte tenke kritisk, følge lange og etablerte tanketradisjoner, osv., men her beveger vi oss i rasende fart gjennom denne enestående teknologiske revolusjonen som etter enhver rimelig konsensus har gode sjanser for bokstavelig talt å utslette biologisk liv slik vi kjenner det på alle slags forferdelige måter, Og alt de kan tenke på er at... Prosaen blir litt dårligere på veien? At noe skriving høres litt slurvete ut nå? At de ikke er fans av stilen? Er dette på en eller annen måte deres elefant i rommet? Hva? Er dette bare det som skjer når man bygger opp dårlige epistemiske vaner i flere tiår? Funksjonell lammelse i ellers fornuftige sinn?